Mitt innlegg i finansdebatten

Stortinget har i dag debattert Statsbudsjettet for 2009. Underteikna heldt innlegg og snakka om finanskrisa og samferdsel.



Vyrde President!

Eg vil begynne mitt innlegg med å gratulere regjeringa med å ha oppfylt eit valløfte. Dei raudgrøne gjekk til val for å redusere forskjellen mellom fattig og rik, og no står hovudindeksen på Oslo Børs lågare enn den gjorde når Stoltenbergregjeringa tiltredde, so forskjellen mellom fattig og rik har vorten mindre!

Mange representantar frå Regjeringspartia har i dag hevda at det er det frie markedet som har svikta når vi no har fått ei finanskrise i fanget. Ingen av dei har sagt korfor det er markedet si skuld. Det er ikkje overraskande president, for dei kunne ikkje ha vore lenger fekk frå sannheita. Representanten Lundteigen har ved fleire anledningar i dag nemnt tidlegare Federal Reserve sjef Alan Greenspan sin famøse opptreden i den amerikanske kongressen tidlegare i haust. Vi kunne då sjå den tidlegare sentralbanksjefen fossro for å redde sitt eige ettermæle, ved å prøve å framstille det som om det var dårlig risikohandtering av samtlige toppsjefar i amerikansk bankvesen, og ikkje hans feilslåtte pengepolitikk som var årsaka til krisa. Den siste tida av Greenspan si tid som sentralbanksjef var prega av manipulativt låge renter. Dette fører som kjent med seg ein del uheldigheiter. Ein av dei er bobler i økonomien. Kombinasjonen av kunstig låge renter og justeringane i Community Reinvestment Act frå slutten av 90-talet førte til at til og med personar utan inntekt fekk muligheita til å ta opp lån for å kjøpe seg bustad. Med mange nye kjøparar i bustadmarkedet steig bustadprisane kraftig, men når renta etter kvart auka frå dei kunstig låge nivåa sprakk bobla. Amerikanarane, som lenge hadde vore vande med å finansiere privat forbruk ved å auke belåninga av bustaden vart no nødde til å strame inn livreima, og forbruket gjekk ned. Konsekvensane av den amerikanske venstresida sin snillisme og sentralbanken sin feilslåtte markedsmanipulasjon ser vi no. Med finanskrise, konkursar og resesjon.

President, fleire offentlige reguleringar er ikkje løysinga på problema våre, offentlige reguleringar er årsaken til problema. Men president, no er krisa allereie komen, og no må det handling til. Det vil komme meir ledig kapasitet innan anleggssektoren i tida framover, men det er ingen grunn til at anleggsarbeidarane skal måtte gå på arbeidsledigheitstrygd. NRK Sogn og Fjordane melder i dag at rassesongen no er i gong, og mange vegar er stengde. Rassikringsbehovet er stort, og Nasjonal Rassikringsgruppe har hevda at det er behov for ein milliard i løyvingar i året til dette formålet. Regjeringa er langt unda å nå dette målet. Framstegspartiet, president, gjer i vårt budsjett framlegg om å doble løyvingane til rassikring. Her kan vi både utnytte ledig kapasitet i anleggsbransjen, samt å redde fleire liv ved å rassikre utsette vegstrekningar.

President, regjeringa har signalisert at det vil komme ein ny tiltakspakke om nokre månar, der dei vil gjere framlegg om å auke løyvingane til enkelte tiltak innan bygg og anleggssektoren, men det er ingen grunn til å vente so lenge, president. Framstegspartiet gjer allereie i dag framlegg om å bruke meir pengar på eit sårt tiltrengt krafttak innan vegsektoren og opprustning av kommunale bygg. Slik eg ser det, president, er det einaste tiltaket regjeringa kjem med for a auka sysselsettinga den veldige auka i overføringane til UDI.