Leiarane i Framstegspartiets Ungdom og Unge Høgre har kome fram til ei lang rekke ”krav” til moderpartia våre i samband med danning av ei eventuell koalisjonsregjering etter haustens val. Lista inneheld mange gode punkt. Mellom anna er FpU og UH samde om at formueskatten, arveavgifta og dokumentavgifta bør fjernast. I tillegg vil vi mellom anna auke botnfrådraget til 120 000 kroner samt heve innslagspunktet for toppskatten.
Ikkje uventa har fleire på venstresida reagert på fleire av framlegga. Mellom dei er Karianne Torvanger i Sogn og Fjordane Ap. Spesielt reagerar ho på nokre av kutta vi vil gjere på utgiftssida i statsbudsjettet. FpU og UH er samde om at det bør innførast to karensdagar. Dette har synt seg å vere eit treffsikkert verkemiddel i kampen mot korttidssjukefråvær. Mellom anna i Finland. I tillegg ynskjer FpU og UH at fleire uføre skal nytte restarbeidsevna si i større grad enn i dag. I dag mottek heile 700 000 personar i arbeidsfør alder ein eller annan form for offentlig støtte. Det som er mest bekymringsfullt med dette talet er at det er sterkt aukande, og krev ein stadig større del av statsbudsjettet. Dessverre har ikkje den sitjande regjeringa gjort noko for å betre situasjonen. Kvar gong nokon frå Høgre eller FrP nemner dette problemet vert vi med ein gong sett i bos som ”usosiale”. Til og med Karl Marx meinte at folk skulle yte det dei kunne. Nordmenn har aldri hatt betre helse og arbeidstilhøve. Då kan ikkje Regjeringa berre sitje å sjå på at fleire og fleire vert avhengige av trygdeytingar.
Når det gjeld skattelettelsane FpU og UH føreslær so vil mesteparten av pengane gå med til å heve botnfrådraget til 120 000 kroner. Dette er eit tiltak som kjem ALLE skatteytarar til gode, uavhengig av inntekt. So at det er eit skatteopplegg som fyrst og fremst tener dei rike, slik som Torvanger hevdar, er direkte feil. I FrP sitt alternative statsbudsjett for 2009 gjorde vi framlegg om å gje 10 milliardar i skattelette til dei som tener under 300 000 kroner. Gruppa som tener over ein million i året vart tilgodesett med 0,4 milliardar, eller 2% av dei samla skattekutta vi gjorde framlegg om. Vårt skatteopplegg har berre ein tapar, og det er staten.
Den raudgrøne regjeringa har auka statens utgifter med 100 milliardar kroner sidan den tiltredde, men kva resultat har dei eigentleg å syne til? Det vert stadig fleire fattige, trass i rekordhøge trygdeutgifter. Helsekøane veks med 20 000 personar i året sjølv om sjukehusbudsjettet er rekordstort. Norske elevar gjer det dårligare og dårligare på internasjonale undersøkingar sjølv om vi brukar meir pengar på skule enn nokon gong og vi har fleire lærarar pr. elev enn dei fleste andre OECD-land. Då er det ingen grunn til å tru at dei raudgrøne sine lovnader om meir pengar skal vere det saliggjerande. Det må systemendringar og reformar til. Det er på høg tid å fornye Norge. Skal vi få til det må den systemkonservative og reaksjonære regjeringa vi har i dag få avløysing av ei ny, blå-blå regjering.
fredag 31. juli 2009
Marknaden fungerar
Om ein let den få sjansen. Dessverre har dei raudgrøne stått på for å forhindre dette dei åra dei har sete i regjering. I onsdagens Firda kunne vi lese at Senterpartiets Jenny Følling vil vekk frå ”marknadstenkinga” i sjukehusdrifta, som ho hevdar ikkje har vore nokon suksess. Eg skal vere samd med Følling i at det er mykje å rette på i norsk helsevesen, men for mykje marknadstenking er slett ikkje noko problem. Tvert om.
Eg skal gje Følling rett i at vi har noko å lære av skottane. Føretaksmodellen er neppe ein ideell måte å organisere sjukehusa på, men å byte dei ut med ein nasjonal helsetzar eller helsekommisar er ikkje vegen å gå. Ein av grunnane til at økonomien i helseføretaka ikkje fungerar er mangel på marknadstenking i helsepolitikken.
I dag vert norske sjukehus finansiert gjennom rammetilskot og innsatsstyrd finansiering (ISF). 60 prosent av pengane kjem som rammetilskot, medan dei resterande 40 kjem som ISF. I dei åra Bondevik 2-regjeringa og Framstegspartiet inngjekk budsjettforlik i førre stortingsperiode fekk FrP gjennomslag for at andelane skulle snuast, slik at 60 prosent av inntektene kom i form av ISF. Dette fungerte godt. Kvart einaste år vart ventelistene kortare. Det eine året Bondevik 2 inngjekk budsjettforlik med Arbeidarpartiet, vart dei samde om at berre 40 prosent av inntektene skulle vere innsatsstyrd. Og kva skjedde det budsjettåret? Jau, ventelistene auka! Det same har skjedd etter at dei raudgrøne inntok regjeringskontora. ISF-andelen har vore 40 prosent heile tida, og kvart einaste år har ventelistene vorte lenger. No har dei raudgrøne teke mål av seg å forlenge ventelistene ytterligare, ved å redusere ISF-andelen til 20 prosent, og kommunane skal trø til med dei siste 20.
Dei raudgrøne sitt framlegg til ny finansieringsmodell er dømt til å feile. Ganske enkelt fordi den legg uoppnåelege føresetnader til grunn. Den føreset nemleg at når Stortinget og kommunestyra rundt om i landet vedtek neste års budsjett veit kor mange som skal verte sjuke i året som står for døra. Det seier seg sjølv at både Stortinget og kommunestyra vil handle i blinde. Resultatet av Regjeringa sin helsepolitikk kan umogleg verte noko anna enn ein ny episode av det tilsynelatande evigvarande freakshowet ”Staten gjer ting den ikkje kan”. Skal vi klare å stable eit helsevesen på beina som tilbyr dei tenestene som folk etterspør so klarar vi ikkje det gjennom den ”ovanfrå og ned”-haldninga som dei raudgrøne står for. Det er lækjarane og pasientane, ikkje politikarar og byråkratar, som veit kva tenester som trengs. Det er berre gjennom ein monaleg større andel innsatsstyrd finansiering at sjukehusa kan justere tilbodet sitt i takt med at folk sine behov for helsetenester endrar seg.
Heldigvis skal ikkje forverringa av finansieringssystemet for helsevesenet setjast i verk før i 2012, so eit regjeringsskifte til hausten vil kunne stoppe det raudgrøne feilskjeret.
Eg skal gje Følling rett i at vi har noko å lære av skottane. Føretaksmodellen er neppe ein ideell måte å organisere sjukehusa på, men å byte dei ut med ein nasjonal helsetzar eller helsekommisar er ikkje vegen å gå. Ein av grunnane til at økonomien i helseføretaka ikkje fungerar er mangel på marknadstenking i helsepolitikken.
I dag vert norske sjukehus finansiert gjennom rammetilskot og innsatsstyrd finansiering (ISF). 60 prosent av pengane kjem som rammetilskot, medan dei resterande 40 kjem som ISF. I dei åra Bondevik 2-regjeringa og Framstegspartiet inngjekk budsjettforlik i førre stortingsperiode fekk FrP gjennomslag for at andelane skulle snuast, slik at 60 prosent av inntektene kom i form av ISF. Dette fungerte godt. Kvart einaste år vart ventelistene kortare. Det eine året Bondevik 2 inngjekk budsjettforlik med Arbeidarpartiet, vart dei samde om at berre 40 prosent av inntektene skulle vere innsatsstyrd. Og kva skjedde det budsjettåret? Jau, ventelistene auka! Det same har skjedd etter at dei raudgrøne inntok regjeringskontora. ISF-andelen har vore 40 prosent heile tida, og kvart einaste år har ventelistene vorte lenger. No har dei raudgrøne teke mål av seg å forlenge ventelistene ytterligare, ved å redusere ISF-andelen til 20 prosent, og kommunane skal trø til med dei siste 20.
Dei raudgrøne sitt framlegg til ny finansieringsmodell er dømt til å feile. Ganske enkelt fordi den legg uoppnåelege føresetnader til grunn. Den føreset nemleg at når Stortinget og kommunestyra rundt om i landet vedtek neste års budsjett veit kor mange som skal verte sjuke i året som står for døra. Det seier seg sjølv at både Stortinget og kommunestyra vil handle i blinde. Resultatet av Regjeringa sin helsepolitikk kan umogleg verte noko anna enn ein ny episode av det tilsynelatande evigvarande freakshowet ”Staten gjer ting den ikkje kan”. Skal vi klare å stable eit helsevesen på beina som tilbyr dei tenestene som folk etterspør so klarar vi ikkje det gjennom den ”ovanfrå og ned”-haldninga som dei raudgrøne står for. Det er lækjarane og pasientane, ikkje politikarar og byråkratar, som veit kva tenester som trengs. Det er berre gjennom ein monaleg større andel innsatsstyrd finansiering at sjukehusa kan justere tilbodet sitt i takt med at folk sine behov for helsetenester endrar seg.
Heldigvis skal ikkje forverringa av finansieringssystemet for helsevesenet setjast i verk før i 2012, so eit regjeringsskifte til hausten vil kunne stoppe det raudgrøne feilskjeret.
tirsdag 3. mars 2009
4. mars - Dei store talars dag
4. mars er datoen då to av dei beste talane i historia vart heldne. I 1865 vart Abraham Lincoln gjeninnsett som president i USA og holdt då ein av sine beste talar. Tala handla naturlig nok mest om Krigen Mellom Statane og om gjennoppbygginga som stod for døra. Eg har spesielt sansen for den siste delen av talen. Som høyrest slik ut:
"Both read the same Bible and pray to the same God, and each invokes His aid against the other. It may seem strange that any men should dare to ask a just God's assistance in wringing their bread from the sweat of other men's faces, but let us judge not, that we be not judged. The prayers of both could not be answered. That of neither has been answered fully. The Almighty has His own purposes. 'Woe unto the world because of offenses; for it must needs be that offenses come, but woe to that man by whom the offense cometh.' If we shall suppose that American slavery is one of those offenses which, in the providence of God, must needs come, but which, having continued through His appointed time, He now wills to remove, and that He gives to both North and South this terrible war as the woe due to those by whom the offense came, shall we discern therein any departure from those divine attributes which the believers in a living God always ascribe to Him? Fondly do we hope, fervently do we pray, that this mighty scourge of war may speedily pass away. Yet, if God wills that it continue until all the wealth piled by the bondsman's two hundred and fifty years of unrequited toil shall be sunk, and until every drop of blood drawn with the lash shall be paid by another drawn with the sword, as was said three thousand years ago, so still it must be said 'the judgments of the Lord are true and righteous altogether'.
With malice toward none; with charity for all; with firmness in the right, as God gives us to see the right, let us strive on to finish the work we are in; to bind up the nation's wounds; to care for him who shall have borne the battle, and for his widow, and his orphan – to do all which may achieve and cherish a just and lasting peace, among ourselves, and with all nations".
I 1933 vart Franklin Delano Roosevelt innsett i same verv som Lincoln ein gong hadde. Sjølv om FDR gjorde mykje fælet i dei to fyrste presidentperiodane sine var han, med unntak av Lincoln, den mest taleføre presidenten USA nokon gong har hatt. Når han vart sett inn som president heldt han si berømte "The only thing we have to fear is fear itself"-tale.
"Both read the same Bible and pray to the same God, and each invokes His aid against the other. It may seem strange that any men should dare to ask a just God's assistance in wringing their bread from the sweat of other men's faces, but let us judge not, that we be not judged. The prayers of both could not be answered. That of neither has been answered fully. The Almighty has His own purposes. 'Woe unto the world because of offenses; for it must needs be that offenses come, but woe to that man by whom the offense cometh.' If we shall suppose that American slavery is one of those offenses which, in the providence of God, must needs come, but which, having continued through His appointed time, He now wills to remove, and that He gives to both North and South this terrible war as the woe due to those by whom the offense came, shall we discern therein any departure from those divine attributes which the believers in a living God always ascribe to Him? Fondly do we hope, fervently do we pray, that this mighty scourge of war may speedily pass away. Yet, if God wills that it continue until all the wealth piled by the bondsman's two hundred and fifty years of unrequited toil shall be sunk, and until every drop of blood drawn with the lash shall be paid by another drawn with the sword, as was said three thousand years ago, so still it must be said 'the judgments of the Lord are true and righteous altogether'.
With malice toward none; with charity for all; with firmness in the right, as God gives us to see the right, let us strive on to finish the work we are in; to bind up the nation's wounds; to care for him who shall have borne the battle, and for his widow, and his orphan – to do all which may achieve and cherish a just and lasting peace, among ourselves, and with all nations".
I 1933 vart Franklin Delano Roosevelt innsett i same verv som Lincoln ein gong hadde. Sjølv om FDR gjorde mykje fælet i dei to fyrste presidentperiodane sine var han, med unntak av Lincoln, den mest taleføre presidenten USA nokon gong har hatt. Når han vart sett inn som president heldt han si berømte "The only thing we have to fear is fear itself"-tale.
tirsdag 30. desember 2008
Nominasjon til Nobels Fredspris
Marknadsliberalisme og frihandel har drege millionar av menneskjer ut av fattigdom og har vore ein avgjerande faktor for at vi har nådd det velstandsnivået som vi har i dag. Dei har og vore svert viktige tiltak for å sikre fred, då nasjonar som er avhengige av å handle med kvarandre sjeldan eller aldri går til krig mot kvarandre. Samfunn prega av frie marknadskrefter er som oftast velståande samfunn, utan grobotn for totalitære og militante ideologiar. Trass i at marknadsliberalismen har synt seg totalt overlegen alle andre former for økonomisk organisering er den i dag under sterkt press.
Verda står no midt oppi det som kan syne seg å vere den verste finanskrisa vi har sett sidan 30-talet. No som då har marknadsliberalismen vorte uskuldig dømt, og ropa på meir regulering er fleire og høgare enn på lenge. Dette er det same som skjedde etter krakket i 1929. Bobla som då sprakk hadde då som no sitt utspring i ein alt for ekspansiv pengepolitikk, og krisa vart møtt med massive og feilslåtte reguleringar, samt ein proteksjonistisk handelspolitikk. Denne giftige og keynesistiske kombinasjonen gav grobotn for nazismen i Tyskland, som igjen førde verda ut i den verste krigen vi har sett. Dette ser ut til å ha gått mange hus forbi. Ein av dei som veit kva som var årsaka til krisa, og som til og med klarte å føresjå den, er den amerikanske kongressmedlemmen Ron Paul.
Paul har lenge vore kritisk til den amerikanske sentralbanken sin pengepolitikk og har åtvara mot inflasjonismen til sentralbanksjefane Greenspan og Bernanke og dei konsekvensane den måtte få. Desse konsekvensane ser vi i dag, med resesjon og finanskrise. Paul har lenge vore motstandar av heile konseptet med ein sentralbank som har valutamonopol. Han har lenge kjempa for ein sunnare økonomisk politikk i staden for dagens inflasjonisme, som har ført oss ut det uføret vi i dag står oppi. Økonomiske kriser har hatt ein lei effekt til å få politikarar til å innføre strengare økonomiske reguleringar, som stort sett gjer vondt verre. I slike tider er det viktig at vi har politikarar som står opp for den frie marknadsøkonomien og seier eit klart nei til meir regulering. Ron Paul er ein slik politikar. Det er spesielt viktig at vi har slike politikarar i USA, då dei Amerikanske Sambandsstatane er verdas einaste supermakt og den klart viktigaste premissleverandøren for verdsordenen innan handel, diplomati, økonomi og militærmakt.
Ron Paul er utdanna lege og tenestegjorde i det amerikanske flyvåpenet under Vietnamkrigen. Han har vore medlem av Representantanes Hus i den amerikanske kongressen i 10 periodar (76-77, 79-85 og 97-d.d.) som representant frå Texas. Han er nett attvald til sin 11. periode i Kongressen. I 2008 enda han på fjerdeplass i den republikanske presidentnominasjonen. Paul sine hovudsaker i valkampen var dei same som han har jobbar for i Kongressen i alle år; meir økonomisk og personlig fridom og ein ikkje-intervensjonistisk utanrikspolitikk. Paul er mellom anna motstandar av krigen i Irak.
Gjennom sin kampanje for å verte Republikanarane sin presidentkandidat klarte Paul å kveikje ei folkerørsle som mellom anna kjempar for lågare skattar, mindre statlig styring, sunne pengar, friare og meir omfattande verdshandel og ein fredeligare amerikansk utanrikspolitikk. Pauls kampanje slo spesielt godt an hjå den yngre generasjonen i USA, og hans kampanje inspirerte millionar av unge amerikanarar til å tru på ei framtid i fred og fridom. Skal vi sikre dette, ikkje berre i USA, men i langt større delar av verda, er det avgjerande at vi står opp mot den framveksande keynesismen. Å tildele Nobels Fredspris til keynesismens fremste motstandar i den amerikanske kongressen vil sende eit sterkt signal til resten av verda om at vi må verne om dei ideala som har synt seg å bringe fred og fridom med seg.
Det er ei stor ære for underteikna å få lov til å gjere framlegg om at Nobels Fredspris 2009 vert tildelt den amerikanske kongressmedlemmen Ronald Ernest Paul (Ron Paul).
Oddvar Hallset Reiakvam
Framstegspartiet
torsdag 27. november 2008
Mitt innlegg i finansdebatten
Stortinget har i dag debattert Statsbudsjettet for 2009. Underteikna heldt innlegg og snakka om finanskrisa og samferdsel.
Vyrde President!
Eg vil begynne mitt innlegg med å gratulere regjeringa med å ha oppfylt eit valløfte. Dei raudgrøne gjekk til val for å redusere forskjellen mellom fattig og rik, og no står hovudindeksen på Oslo Børs lågare enn den gjorde når Stoltenbergregjeringa tiltredde, so forskjellen mellom fattig og rik har vorten mindre!
Mange representantar frå Regjeringspartia har i dag hevda at det er det frie markedet som har svikta når vi no har fått ei finanskrise i fanget. Ingen av dei har sagt korfor det er markedet si skuld. Det er ikkje overraskande president, for dei kunne ikkje ha vore lenger fekk frå sannheita. Representanten Lundteigen har ved fleire anledningar i dag nemnt tidlegare Federal Reserve sjef Alan Greenspan sin famøse opptreden i den amerikanske kongressen tidlegare i haust. Vi kunne då sjå den tidlegare sentralbanksjefen fossro for å redde sitt eige ettermæle, ved å prøve å framstille det som om det var dårlig risikohandtering av samtlige toppsjefar i amerikansk bankvesen, og ikkje hans feilslåtte pengepolitikk som var årsaka til krisa. Den siste tida av Greenspan si tid som sentralbanksjef var prega av manipulativt låge renter. Dette fører som kjent med seg ein del uheldigheiter. Ein av dei er bobler i økonomien. Kombinasjonen av kunstig låge renter og justeringane i Community Reinvestment Act frå slutten av 90-talet førte til at til og med personar utan inntekt fekk muligheita til å ta opp lån for å kjøpe seg bustad. Med mange nye kjøparar i bustadmarkedet steig bustadprisane kraftig, men når renta etter kvart auka frå dei kunstig låge nivåa sprakk bobla. Amerikanarane, som lenge hadde vore vande med å finansiere privat forbruk ved å auke belåninga av bustaden vart no nødde til å strame inn livreima, og forbruket gjekk ned. Konsekvensane av den amerikanske venstresida sin snillisme og sentralbanken sin feilslåtte markedsmanipulasjon ser vi no. Med finanskrise, konkursar og resesjon.
President, fleire offentlige reguleringar er ikkje løysinga på problema våre, offentlige reguleringar er årsaken til problema. Men president, no er krisa allereie komen, og no må det handling til. Det vil komme meir ledig kapasitet innan anleggssektoren i tida framover, men det er ingen grunn til at anleggsarbeidarane skal måtte gå på arbeidsledigheitstrygd. NRK Sogn og Fjordane melder i dag at rassesongen no er i gong, og mange vegar er stengde. Rassikringsbehovet er stort, og Nasjonal Rassikringsgruppe har hevda at det er behov for ein milliard i løyvingar i året til dette formålet. Regjeringa er langt unda å nå dette målet. Framstegspartiet, president, gjer i vårt budsjett framlegg om å doble løyvingane til rassikring. Her kan vi både utnytte ledig kapasitet i anleggsbransjen, samt å redde fleire liv ved å rassikre utsette vegstrekningar.
President, regjeringa har signalisert at det vil komme ein ny tiltakspakke om nokre månar, der dei vil gjere framlegg om å auke løyvingane til enkelte tiltak innan bygg og anleggssektoren, men det er ingen grunn til å vente so lenge, president. Framstegspartiet gjer allereie i dag framlegg om å bruke meir pengar på eit sårt tiltrengt krafttak innan vegsektoren og opprustning av kommunale bygg. Slik eg ser det, president, er det einaste tiltaket regjeringa kjem med for a auka sysselsettinga den veldige auka i overføringane til UDI.
Vyrde President!
Eg vil begynne mitt innlegg med å gratulere regjeringa med å ha oppfylt eit valløfte. Dei raudgrøne gjekk til val for å redusere forskjellen mellom fattig og rik, og no står hovudindeksen på Oslo Børs lågare enn den gjorde når Stoltenbergregjeringa tiltredde, so forskjellen mellom fattig og rik har vorten mindre!
Mange representantar frå Regjeringspartia har i dag hevda at det er det frie markedet som har svikta når vi no har fått ei finanskrise i fanget. Ingen av dei har sagt korfor det er markedet si skuld. Det er ikkje overraskande president, for dei kunne ikkje ha vore lenger fekk frå sannheita. Representanten Lundteigen har ved fleire anledningar i dag nemnt tidlegare Federal Reserve sjef Alan Greenspan sin famøse opptreden i den amerikanske kongressen tidlegare i haust. Vi kunne då sjå den tidlegare sentralbanksjefen fossro for å redde sitt eige ettermæle, ved å prøve å framstille det som om det var dårlig risikohandtering av samtlige toppsjefar i amerikansk bankvesen, og ikkje hans feilslåtte pengepolitikk som var årsaka til krisa. Den siste tida av Greenspan si tid som sentralbanksjef var prega av manipulativt låge renter. Dette fører som kjent med seg ein del uheldigheiter. Ein av dei er bobler i økonomien. Kombinasjonen av kunstig låge renter og justeringane i Community Reinvestment Act frå slutten av 90-talet førte til at til og med personar utan inntekt fekk muligheita til å ta opp lån for å kjøpe seg bustad. Med mange nye kjøparar i bustadmarkedet steig bustadprisane kraftig, men når renta etter kvart auka frå dei kunstig låge nivåa sprakk bobla. Amerikanarane, som lenge hadde vore vande med å finansiere privat forbruk ved å auke belåninga av bustaden vart no nødde til å strame inn livreima, og forbruket gjekk ned. Konsekvensane av den amerikanske venstresida sin snillisme og sentralbanken sin feilslåtte markedsmanipulasjon ser vi no. Med finanskrise, konkursar og resesjon.
President, fleire offentlige reguleringar er ikkje løysinga på problema våre, offentlige reguleringar er årsaken til problema. Men president, no er krisa allereie komen, og no må det handling til. Det vil komme meir ledig kapasitet innan anleggssektoren i tida framover, men det er ingen grunn til at anleggsarbeidarane skal måtte gå på arbeidsledigheitstrygd. NRK Sogn og Fjordane melder i dag at rassesongen no er i gong, og mange vegar er stengde. Rassikringsbehovet er stort, og Nasjonal Rassikringsgruppe har hevda at det er behov for ein milliard i løyvingar i året til dette formålet. Regjeringa er langt unda å nå dette målet. Framstegspartiet, president, gjer i vårt budsjett framlegg om å doble løyvingane til rassikring. Her kan vi både utnytte ledig kapasitet i anleggsbransjen, samt å redde fleire liv ved å rassikre utsette vegstrekningar.
President, regjeringa har signalisert at det vil komme ein ny tiltakspakke om nokre månar, der dei vil gjere framlegg om å auke løyvingane til enkelte tiltak innan bygg og anleggssektoren, men det er ingen grunn til å vente so lenge, president. Framstegspartiet gjer allereie i dag framlegg om å bruke meir pengar på eit sårt tiltrengt krafttak innan vegsektoren og opprustning av kommunale bygg. Slik eg ser det, president, er det einaste tiltaket regjeringa kjem med for a auka sysselsettinga den veldige auka i overføringane til UDI.
fredag 21. november 2008
Stortinget - Veke 3
Då var det på tide å rapportere frå endå ei veke i maktas korridorar.
Måndag var det høyringar om Statsbudsjettet og Samemeldinga med kravstore utsendingar frå Sametinget, samt nokre karar frå Samisk Høgskule og Barnevernet. Merkelig nok var ikkje Sametinget nøgde med overføringane frå staten.....
På kvelden var det duka for nok ein kulturkveld i Nydalen (i Oslo, ikkje på Holsen) i Casa Kyle.
Tysdag var det duka for komitemøte i Kommunal- og Forvaltningskomiteen. Ellers hadde og gruppa besøk av ein gjeng rusmissbrukarar som sa si meining om norsk ruspolitikk.
Onsdagen var det som vanleg spørjetime, der regjeringa sende Statsministeren sjølv til å svare på spørsmål. Siv spurde om Regjeringa var innstillt på å vere med på eit forlik om ruspolitikk i Stortinget, og Statsministeren svara overraskande positivt. Det gjorde han derimot ikkje på spørsmåla kring finanskrisa. Statsministeren avviste alle oppmodingane om skattelettelsar for å betre på ståda med billeg AUF-retorikk. Ikkje bra - slett ikkje bra.
Torsdagen byrja med frukostmøte med Civita på ein stappfull Cafè Christiania. Temaet var finanskrisa. Per Kristian Foss, Rune Bjerke og ein professor frå BI heldt innlegg og drøfta emnet. Rune Bjerke sa seg uenig med partifella Stoltenberg i synet på skattelettelsar. Etter frukostmøtet bar det i veg til eit nytt møte. Denne gangen om Fjordvegen (vegen frå Sandnes, via Hardanger, Voss og Indre Sogn til Førde). Deretter sat eg kursen for komitehuset og møterommet til Kommunal- og Forvaltningskomiteen. Utanfor dette komiterommet heng det forøvrig kunst frå Naustedalen. Kjartan Slettemark har tulla litt med eit velkjend fotografi av Richard Nixon og klart å prakke det på Stortinget (Gammalt amerikansk ordtak: "You can sell anything to the Government").
Fredag hadde vi debatt i salen om førebygging av unge gjeldsoffer og konkursar i burettslag, før kurset vart sett mot sjølvaste Naustedalen og ei ny helg. Då er det berre ei veke att på tinget for denne gongen. Får tru eg får lagt att nokre fleire spor etter meg....
Måndag var det høyringar om Statsbudsjettet og Samemeldinga med kravstore utsendingar frå Sametinget, samt nokre karar frå Samisk Høgskule og Barnevernet. Merkelig nok var ikkje Sametinget nøgde med overføringane frå staten.....
På kvelden var det duka for nok ein kulturkveld i Nydalen (i Oslo, ikkje på Holsen) i Casa Kyle.
Tysdag var det duka for komitemøte i Kommunal- og Forvaltningskomiteen. Ellers hadde og gruppa besøk av ein gjeng rusmissbrukarar som sa si meining om norsk ruspolitikk.
Onsdagen var det som vanleg spørjetime, der regjeringa sende Statsministeren sjølv til å svare på spørsmål. Siv spurde om Regjeringa var innstillt på å vere med på eit forlik om ruspolitikk i Stortinget, og Statsministeren svara overraskande positivt. Det gjorde han derimot ikkje på spørsmåla kring finanskrisa. Statsministeren avviste alle oppmodingane om skattelettelsar for å betre på ståda med billeg AUF-retorikk. Ikkje bra - slett ikkje bra.
Torsdagen byrja med frukostmøte med Civita på ein stappfull Cafè Christiania. Temaet var finanskrisa. Per Kristian Foss, Rune Bjerke og ein professor frå BI heldt innlegg og drøfta emnet. Rune Bjerke sa seg uenig med partifella Stoltenberg i synet på skattelettelsar. Etter frukostmøtet bar det i veg til eit nytt møte. Denne gangen om Fjordvegen (vegen frå Sandnes, via Hardanger, Voss og Indre Sogn til Førde). Deretter sat eg kursen for komitehuset og møterommet til Kommunal- og Forvaltningskomiteen. Utanfor dette komiterommet heng det forøvrig kunst frå Naustedalen. Kjartan Slettemark har tulla litt med eit velkjend fotografi av Richard Nixon og klart å prakke det på Stortinget (Gammalt amerikansk ordtak: "You can sell anything to the Government").
Fredag hadde vi debatt i salen om førebygging av unge gjeldsoffer og konkursar i burettslag, før kurset vart sett mot sjølvaste Naustedalen og ei ny helg. Då er det berre ei veke att på tinget for denne gongen. Får tru eg får lagt att nokre fleire spor etter meg....
lørdag 15. november 2008
Stortinget - Veke 2
Veka vart innleia med to "møtefrie" dagar, noko som gjer seg i desse budsjettider, då ein alltid har mykje å drive med. Måndagskvelden var det duka for nok ein kulturkveld i Casa Kyle. Denne gongen såg vi ein film om korleis tyskarane prøvde å bruke papirbasert valuta som våpen mot den meir siviliserte delen av verda under siste verdskrigen. Den gullstandardiserte sambandsstatsdollaren vann som kjent både krigen og privilegiet med å vere verdast reservevaluta .Dagane vart prega av arbeid med eit framlegg som framleis er hemmelig.
Onsdag var det spørjetime, utan at eg tok meg bryet med å stille spørsmål. Dagen gjekk med til vårt alternative statsbudsjett som vart lagt fram denne dagen.
Torsdagen var det duka for interpellasjonsdebatt om modernisering av offentlig sektor (yes!). Ettersom eg vikarierar som moderniseringspolitisk talsperson i Framstegspartiet om dagen var det sjølvsagt at eg held innlegg. Denne dagen vart og FrPUar-antalet i nasjonalforsamlinga fordobla, då vår kjære nestformann, Hanne, tok sete som representant for Oppland. Torsdag var eg og innom kontoret til Kyle for å sjå kva han dreiv med, og han synte meg ymse utgreiingar som han har lese i samband med ei eller anna sak om samar den siste tida. Sjokkerandes lesning. Staten brukar visst pengar på å greie ut om samiske forhold i Hedmark fylke på fyrste halvdel av 1900-talet...... "When the blue revolution comes...."
Fredag fekk Hanne sin debut på talarstolen. Ho både gjennomførte og avslutta med stil, som ho alltid gjer ;) Eg har forresten fått nytt rom på Stortingshotellet. No residerar eg i eit dobbeltrom med utsikt ut i Akersgata og inn på noko som liknar mistenkeleg på eit meklarbord. Ellers vil du nok få sjå resultatet av resten av arbeidet mitt på trykk i ymse aviser i neste veke.
Onsdag var det spørjetime, utan at eg tok meg bryet med å stille spørsmål. Dagen gjekk med til vårt alternative statsbudsjett som vart lagt fram denne dagen.
Torsdagen var det duka for interpellasjonsdebatt om modernisering av offentlig sektor (yes!). Ettersom eg vikarierar som moderniseringspolitisk talsperson i Framstegspartiet om dagen var det sjølvsagt at eg held innlegg. Denne dagen vart og FrPUar-antalet i nasjonalforsamlinga fordobla, då vår kjære nestformann, Hanne, tok sete som representant for Oppland. Torsdag var eg og innom kontoret til Kyle for å sjå kva han dreiv med, og han synte meg ymse utgreiingar som han har lese i samband med ei eller anna sak om samar den siste tida. Sjokkerandes lesning. Staten brukar visst pengar på å greie ut om samiske forhold i Hedmark fylke på fyrste halvdel av 1900-talet...... "When the blue revolution comes...."
Fredag fekk Hanne sin debut på talarstolen. Ho både gjennomførte og avslutta med stil, som ho alltid gjer ;) Eg har forresten fått nytt rom på Stortingshotellet. No residerar eg i eit dobbeltrom med utsikt ut i Akersgata og inn på noko som liknar mistenkeleg på eit meklarbord. Ellers vil du nok få sjå resultatet av resten av arbeidet mitt på trykk i ymse aviser i neste veke.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
